En australsk studie fra 1988 viste at mus som fikk mettet fett ble så godt som immune mot kreftfremkallende UV-stråler – mens den samme UV-eksponeringen hos mus som fikk flerumettet fett førte til massiv svulstvekst. Hva skjer egentlig med huden når vi velger feil fett?
Kostholdets innvirkning på huden
Kostholdets innvirkning på UV-indusert hudkreft har lenge vært et interesseområde innen medisinsk forskning. På 1980-tallet begynte forskere å utforske hvordan ulike næringsstoffer, spesielt fett, kunne påvirke kroppens respons på ultrafiolett stråling fra solen. En banebrytende australsk studie fra 1988 undersøkte spesifikt hvordan typen fett i kostholdet påvirket utviklingen av hudsvulster hos mus utsatt for simulert solstråling. Denne forskningen utfordret rådende oppfatninger om fettets rolle i helsen og fremhevet en uventet sammenheng mellom kostholdslipider og kreftutvikling. I dag vet vi at UV-stråling er en primær årsak til hudkreft hos mennesker, men de modulerende effektene av kosthold er fortsatt et område med pågående debatt. Studien viste at fett ikke bare er en energikilde, men også kan påvirke cellulære prosesser som betennelse og svulstfremkallelse, noe som gjør det relevant for både ernæring og dermatologi.
Sammenheng mellom fett, cellemembraner og DNA-skade
Enhver eksponering for UV-stråling skader hudceller på DNA-nivå, noe som kan føre til mutasjoner og til slutt kreft. Hudens beskyttelsesmekanismer, som melanin og antioksidanter, spiller en rolle, men eksterne faktorer som kosthold kan forsterke eller dempe disse effektene. Kostholdsfett er integrert i cellemembraner, noe som påvirker deres flytbarhet og hvordan celler reagerer på stressfaktorer som UV-lys. Kvaliteten på fettet – enten det er mettet eller flerumettet – bestemmer hvordan membranene oppfører seg under oksidativt stress, en nøkkelkomponent i UV-skade. Når fettbalansen er optimal, kan cellene reparere skader mer effektivt, mens ubalanse kan akselerere skadeprosessen og fremme tumorvekst.
Ulike typer fett i studien
Studien fokuserte på forskjellene mellom mettet og flerumettet fett, som har distinkte kjemiske strukturer og biologiske roller. Mus ble fôret med isokaloriske dietter, som betyr at kaloriinntaket var det samme, men fettsammensetningen ble variert for å isolere effektene av lipidtype.
- Mettet fett , konsumert i et kosthold med 20 % mettede fettsyrer, viste seg å gi sterk beskyttelse mot UV-indusert svulstutvikling. Det bidrar til stabile cellemembraner og reduserer mottakeligheten for oksidativ skade. I studien kom mettet fett fra kilder som ligner på animalske produkter, og det hemmet promoteringsfasen av kreftutvikling.
- Flerumettet fett, i et kosthold med 20 % flerumettede fettsyrer som solsikkeolje, økte antallet svulster betydelig hos UV-eksponerte mus. Disse fettsyrene er mer reaktive og kan fremme betennelse og lipidperoksidasjon, noe som forverrer UV-skader. Nivåene av 5 % og 20 % flerumettet fett viste ingen kvantitativ forskjell, men den kvalitative effekten var tydelig sammenlignet med mettet fett.
Forutsetninger
Alle fetttyper ble testet i et kontrollert eksperiment med hårløse albinomus (Skh:HR-1), som er følsomme for UV-stråling på grunn av mangel på pels og pigment. Musene ble utsatt for simulert solstråling med en blanding av UVA og UVB, tilsvarende naturlig soleksponering. Resultatene fremhevet at det ikke er mengden fett, men typen, som spiller en rolle i UV-kreftutvikling. Samspillet mellom fett og UV-stråling påvirker ikke bare huden, men potensielt hele kroppens respons på miljøfaktorer.
Resultater fra studien
Hudsvulster utviklet seg raskere og i større antall hos mus på en diett med flerumettet fett. Gruppen med mettet fett var nesten fullstendig beskyttet i løpet av eksponeringsperioden, med få eller ingen synlige svulster. Da disse musene senere ble byttet til en diett med flerumettet fett, dukket det opp flere latente svulster, noe som indikerer at mettet fett hemmer svulstpromotering, men ikke nødvendigvis initiering av skade. Dette antyder at flerumettet fett er nødvendig for å «aktivere« latente svulster, kanskje ved å øke betennelse eller celleproliferasjon.
Immunsystemet påvirkes også av fettsammensetningen i forhold til UV-stråling. Flerumettet fett kan generere proinflammatoriske eikosanoider, som forverrer UV-indusert immunsuppresjon, en kjent risikofaktor for hudkreft. Mettet fett, derimot, ser ut til å stabilisere immunresponsen og redusere oksidativt stress i huden.
Studien fremhevet også kostens rolle i opptaket av beskyttende næringsstoffer. UV-stråling øker behovet for antioksidanter som vitamin E, som er fettløselig og absorberes bedre sammen med mettet fett. Uten riktig balanse av fett kan ikke huden effektivt beskytte seg mot frie radikaler generert av UV-lys.
På cellenivå påvirker fett funksjonen til mitokondrier i hudceller. UV-stråling skader mitokondriemembraner, og flerumettet fett gjør dem mer sårbare for peroksidasjon, mens mettet fett gir bedre motstandskraft og energiomsetning.
Studien la ikke vekt på den totale mengden fett, men på metningsgraden: mettet fett (stabilt, hydrogenert) beskyttet, mens flerumettet fett (reaktivt, fra solsikkeolje) økte risikoen forbundet med UV-stråling betydelig. Dette har ofte blitt tolket i senere diskusjoner som en effekt av at oksidasjonsfølsomme flerumettede fettsyrer (spesielt linolsyre) forverrer oksidativt stress og betennelse i huden.
Kosthold i sammenheng med UV-eksponering
Naturlig fett fra fullverdige matvarer, som ble simulert i studien gjennom kontrollerte dietter, samhandler annerledes med UV-stråling enn bearbeidet fett. Mus på et mettet fettkosthold viste bedre hudintegritet, mens flerumettet fett fra vegetabilske oljer økte risikoen. Dette har implikasjoner for menneskers helse, spesielt i solrike områder som Australia, der studien ble utført. Når kostholdet er balansert med fokus på mettet fett, kan det bli en beskyttende faktor mot UV-skader, snarere enn en risiko. Studien viser at fett ikke er en fiende i kampen mot hudkreft, men en potensiell alliert hvis det velges riktig.
Fettsyrebalanse og UV-risiko
Mange moderne dietter er rike på flerumettede fettsyrer fra bearbeidede oljer, noe studien antyder kan øke UV-følsomheten og skape et betennelsesmiljø som fremmer kreftutvikling.
Kan vi anvende disse funnene i hverdagen?
Linolsyre, en omega-6-fettsyre som finnes i flerumettede fettsyrer, ble identifisert i studien som en potensiell risikofaktor. Her er en tabell som viser linolsyreinnholdet i noen vanlige oljetyper.
Det er viktig å huske at dette er en dyrestudie, og at resultatene ikke kan oversettes direkte til mennesker. Studien gir imidlertid et interessant innblikk i hvordan fettsyrer kan spille en rolle i kroppens komplekse systemer. Neokliniken gir ikke medisinske råd. Ved sykdom – kontakt lege.
Hva kan du gjøre – praktisk sett – hvis du vil spise mindre flerumettet fett?
Les artikkelen «Fett i handlekurven» for tips om hva du kan gjøre i hverdagen.
Referanse
Effekt av kostholdslipider på UV-lyskarsinogenese hos hårløse mus (1988)
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3241840/
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1751-1097.1988.tb02882.x





