Hvordan henger følelser og velvære sammen? Følelser er kroppens arbeidsklima og spiller en sentral rolle i vår fysiske helse. Følelser påvirker oss på flere nivåer samtidig. Ikke bare psykologisk, men også – fysiologisk, biokjemisk og frekvensmessig . I tillegg påvirker følelser selvsagt vår mentale velvære og våre relasjoner. Ved å forstå hvordan følelser uttrykker seg, kan vi forstå hvordan de påvirker vår evne til å helbrede og være sunne.
Følelser som fysiologi
Fysiologisk og biokjemisk er følelser et resultat av komplekse samspill mellom nervesystemet, hormoner og kroppslige reaksjoner og sanseinntrykk.
- Nervesystemet: Følelser aktiverer forskjellige deler av hjernen, som amygdala (frykt og stress), prefrontal cortex (følelsesregulering) og hypothalamus (autonome reaksjoner). Det sympatiske nervesystemet aktiveres under stress og frykt, mens det parasympatiske nervesystemet støtter avslapning og ro.
- Hormonelle forandringer: Følelser frigjør hormoner som kortisol (stress), adrenalin (kamp- eller fluktrespons), oksytocin (binding og trygghet), serotonin (glede og stabilitet) og dopamin (belønning og motivasjon).
- Fysiske reaksjoner: Hjertefrekvens, pustemønstre og muskeltonus endres avhengig av følelsene våre. For eksempel kan stress føre til spenninger i skuldre og nakke, mens tristhet kan føre til en tung, sammentrukket holdning.
- Forbindelse til mage-tarmkanalen: Tarm-hjerne-aksen er sentral for emosjonell regulering, hvor ubalanser i tarmfloraen kan føre til nevroinflammasjon og også påvirke serotoninproduksjonen, noe som kan bidra til angst og depresjon.
- Kronisk stress og betennelse: Langvarig stress fører til kronisk betennelse som kan knyttes til depresjon og angst.
- Ernæring: Mangel på B-vitaminer, magnesium, omega-3 og aminosyrer kan gjøre det vanskeligere å håndtere følelsene dine.
- Epigenetikk: Stress og traumer kan endre genuttrykk og påvirke emosjonell helse.
Følelser som psykologi
Følelser er et resultat av hvordan vi opplever og tolker både omverdenen og våre kroppslige signaler.
- Primære og sekundære følelser: Primære følelser, som frykt og glede, er medfødte og universelle. Sekundære følelser, som skyld og skam, læres gjennom sosial interaksjon og kultur.
- Traumer og lært atferd: Barndomstraumer og sosiale erfaringer påvirker våre emosjonelle reaksjoner og mestringsstrategier.
- Kognitive prosesser: Tolkningen av en situasjon avgjør hvilken følelse som oppstår. For eksempel kan den samme hendelsen oppleves som truende av én person og som en utfordring av en annen.
- Sammenheng mellom følelser og persepsjon: Følelser kan farge vår oppfatning av virkeligheten, for eksempel kan angst få oss til å oppfatte verden rundt oss som farligere enn den faktisk er.
Kroppens fysiske og emosjonelle kart
En finsk studie fra 2014 undersøkte hvordan følelser oppleves i kroppen ved å kartlegge kroppslige sanseinntrykk knyttet til ulike typer følelser. Forskerne gjennomførte fem eksperimenter med totalt 701 deltakere fra forskjellige deler av verden (Finland, Sverige og Taiwan). Deltakerne ble bedt om å identifisere og fargelegge kroppsdeler der de følte økt eller redusert aktivitet under ulike følelser.
Resultatene viste at hver følelse var assosiert med en kroppslig fornemmelse . Disse kroppslige fornemmelsene var konsistente på tvers av kulturer, noe som tyder på at følelser oppleves på lignende måter uavhengig av språk og kultur. Positive følelser (f.eks. glede, kjærlighet, stolthet) aktiverte store deler av kroppen, mens negative følelser viste mer lokaliserte responser (f.eks. angst og frykt i brystet, avsky i mageområdet). Følelser utløser responser i det autonome nervesystemet og påvirker hjerte- og respirasjonsfrekvens, samt muskelaktivitet ( 1 ).
Følelsesregulering
Ifølge Paul Gilbert, PhD, professor i klinisk psykologi ved University of Derby, har vi tre typer emosjonsreguleringssystemer – trusselsystemet, drivsystemet og sikkerhetssystemet. Paul Gilberts tre emosjonsreguleringssystemer er basert på forskning innen evolusjonspsykologi og affektiv nevrovitenskap. ( 2 )
Trusselsystemet , kontrollert av det sympatiske nervesystemet , er knyttet til overlevelse og aktiveres i tider med stress og frykt. Det utløser kamp-, flukt- eller fryseresponser gjennom hormoner som kortisol og noradrenalin.
Drivsystemet , som også er knyttet til det sympatiske nervesystemet , motiverer oss til å oppnå mål, søke belønninger og prestere gjennom dopamin og hjernens belønningssystem. Når dette systemet er i balanse, gir det oss energi og motivasjon, men når det er overaktivt, kan det føre til stress, utmattelse og avhengighetsskapende atferd.
Sikkerhetssystemet , kontrollert av det parasympatiske nervesystemet , er det som skaper ro, gjenoppretting og sosial velvære gjennom hormoner som oksytocin og serotonin. Det er avgjørende for vår evne til å føle oss trygge og selvkjærlige.
For optimal mental og fysisk helse må disse tre systemene være i balanse – når vi sitter fast i trusselsystemet eller drivsystemet, kan vi lett bli stresset, utmattet eller engstelig, mens et velfungerende sikkerhetssystem hjelper oss å håndtere livet på en mer harmonisk måte og gir kroppen et arbeidsklima for selvhelbredelse.
Følelsenes terapeutiske kraft
Følelser er derfor en viktig del av kroppens arbeidsklima. Hvis vi har stresssystemet vårt slått på, for eksempel når vi er sinte, redde eller generelt i en tilstand av forandring og drevet, prioriterer kroppen overlevelse eller oppgaven som ligger foran oss. Det sympatiske nervesystemet, gasspedalen, skrus på og alt annet settes på lavt. For eksempel fordøyelse, helbredelse, reparasjon og reproduksjon. For å helbrede og reparere, absorbere næringsstoffer og reprodusere seg, trenger kroppen fred og ro. Trygghet og harmoni, det parasympatiske nervesystemet skrus på.
Positive følelser som kjærlighet, takknemlighet og håp styrker kroppens selvhelbredende evne ved å sette oss i parasympatisk modus og frigjøre helbredende hormoner som oksytocin og serotonin. Studier viser at emosjonell balanse reduserer betennelse, støtter nevroplastisitet og forbedrer variasjon i hjertefrekvens, noe som er knyttet til forbedret fysisk og mental helse.
Damasio ( 3 ) beskriver hvordan følelser er sentrale for bevisstheten og påvirker kroppens restitusjon. Porges ( 4 ) viser gjennom sin polyvagale teori at emosjonell trygghet og sosial tilknytning kan aktivere det parasympatiske nervesystemet og fremme helbredelse. Sapolsky ( 5 ) fremhever hvordan kronisk stress og langvarige forhøyede kortisolnivåer kan svekke immunfunksjonen og påvirke kroppens selvhelbredelsesprosesser negativt.
Følelser som frekvenser
Følelser, ofte ansett som abstrakte og immaterielle, kan også forstås gjennom perspektivet til energi og vibrasjon. Som mennesker opplever vi et bredt spekter av følelser gjennom livet, som manifesterer seg gjennom fysiologiske, nevrologiske og biokjemiske reaksjoner i kroppen vår, slik vi har beskrevet ovenfor. Akkurat som alt annet i universet, er disse biologiske komponentene også bygd opp av atomer som vibrerer og genererer energi.
Dr. David R. Hawkins fra Institute of Noetic Sciences brukte anvendt kinesiologi (muskeltesting) for å undersøke hvordan ulike bevissthetstilstander og følelser korrelerer med energifrekvenser. Dr. Hawkins utførte over 250 000 kalibreringer over 20 års forskning for å definere et spekter av verdier, holdninger og følelser som samsvarer med bevissthetsnivåer. Dette verdispekteret – sammen med en logaritmisk skala fra 1 til 1000 – ble bevissthetskartet (se bildet nedenfor), som Dr. Hawkins først skrev om i sin bok Power vs. Force , som først ble utgitt i 1995 ( 6 ).
Skalaen er basert på ideen om at enhver emosjonell og mental tilstand har en målbar vibrasjonsfrekvens – der høyere frekvenser tilsvarer mer ekspansive og kjærlige tilstander, mens lavere frekvenser er assosiert med negativitet og sammentrekning. Nivået på 200 fungerer ifølge Hawkins som en terskel der bevisstheten beveger seg fra destruktive (katabolske) vekstbegrensende tilstander til konstruktive (anabolske) energigivende tilstander. Hawkins mente at individer som er under 200 har en tendens til å oppleve livet gjennom negative følelser, mens de som vibrerer over 200 beveger seg mot en mer bevisst og harmonisk tilstand.
Hawkins’ forskning fikk oppmerksomhet, og kartleggingen hans av bevissthet har hatt stor innvirkning på felt som psykologi, personlig utvikling og frekvensmedisin.
Basert på Hawkins’ funn har forskere også studert det terapeutiske potensialet til emosjonell energi i ulike helbredelsesmetoder. Dr. William Tiller , en tidligere professor ved Stanford University , fant at positive emosjonelle tilstander kan legge til rette for helbredelsesprosesser. Tillers forskning utfordrer tradisjonell fysikk ved å antyde at bevissthet og intensjon har en direkte innvirkning på materie via subtile energifelt. Tiller utførte eksperimenter der mentale intensjoner kunne påvirke fysiske systemer gjennom en metode som kalles intensjonspreg . Eksperimentene ga resultater som endrede pH-verdier, økt enzymaktivitet og endret energiproduksjon i celler. Arbeidet hans har hatt dyptgående implikasjoner for nevrovitenskap, kvantefysikk og energimedisin.
For å forklare observasjonene sine, foreslo Tiller en ny fysisk modell som deler virkeligheten inn i to sfærer:
Tiller var en pioner innen psykoenergetikk ( 7 ), og arbeidet hans har inspirert forskere og forfattere til å utforske forbindelsen mellom bevissthet og materie, inkludert Dr. Joe Dispenza.
Dr. Joe Dispenza er kjent for sin forskning innen nevrovitenskap og kvantefysikk, hvor han undersøker hvordan tanker og meditasjon kan påvirke hjernefunksjonen og kroppens fysiologi. Arbeidet hans viser at ved å endre tankemønstrene våre kan vi omprogrammere hjernen, og dermed påvirke både helse og velvære. Dispenza har gjennomført flere studier som viser hvordan meditasjon endrer hjernebølger ( 8 ), øker hjerterytmekoherens og HRV ( 9 ) og styrker immunforsvaret ( 10 ).
Vagusnerven, hjernebølger, HRV
Forskning på målbare frekvenser av følelser er begrenset og noe kontroversiell innen mainstreammedisinen. Bortsett fra arbeidet til Hawkins og Tiller, finnes det få vitenskapelige studier som direkte knytter spesifikke frekvenser til følelser. Tradisjonell vitenskap har ennå ikke etablert en standardisert metode for å måle de nøyaktige frekvensnivåene av følelser. Det finnes imidlertid indirekte frekvensmål som kan gi innsikt i den frekvensrelaterte effekten av følelsene våre, for eksempel hjertefrekvensvariabilitet (HRV) og EEG (hjernebølger).
Vagusnerven og HRV – viktige aktører i emosjonell og fysisk balanse
Vagusnerven (kranienerve nummer 10) er den lengste og mest innflytelsesrike kranienerven i det parasympatiske nervesystemet. Med omtrent 80 000 nervefibre utgjør den omtrent 75 % av alle parasympatiske nervefibre i kroppen. Det omfattende nettverket strekker seg fra hjernen ned gjennom halsen og videre til hjertet, lungene og fordøyelseskanalen, hvor den spiller en avgjørende rolle i fordøyelse, betennelse og emosjonell regulering. Når vagusnerven aktiveres, fremmer den kroppens evne til å håndtere stress og restituere ved å senke hjertefrekvensen, stimulere avføring og frigjøre beroligende nevrotransmittere.
En viktig indikator på vagusnervens funksjon er hjertefrekvensvariabilitet (HRV) , som måler variasjonen i tid mellom hjerteslag. HRV gjenspeiler balansen mellom det sympatiske og parasympatiske nervesystemet og gir innsikt i kroppens autonome regulering. Siden vagusnerven er en sentral komponent i det parasympatiske nervesystemet, spiller den en nøkkelrolle i reguleringen av hjertefrekvensen. Høy vagusaktivitet er sterkt knyttet til økt HRV, spesielt høyfrekvenskomponenten av HRV, som reflekterer vagustonus (11) . En høy HRV indikerer en dominerende parasympatisk aktivitet, som er assosiert med bedre stressmestring og indre balanse.
Hjernebølger og emosjonell bedring
Hjernebølger er elektriske signaler i hjernen som styrer bevisstheten, følelsene og fysiologiske funksjoner. Hjernebølger påvirker det autonome nervesystemet (ANS), som kontrollerer immunforsvaret, fordøyelsen og stressresponsen. Avhengig av hjernebølgeaktiviteten kan kroppen enten være i en helbredende eller stresset tilstand ( 12) :
- Delta- og thetabølger (0,5–8 Hz): Aktiverer det parasympatiske nervesystemet og fremmer dyp avslapning, søvn, cellereparasjon og immunfunksjon.
- Alfabølger (8–13 Hz): Assosiert med avslapning, kreativitet og en åpen bevissthetstilstand. Alfabølger balanserer stress og kan forbedre konsentrasjon og emosjonell stabilitet.
- Betabølger (13–30 Hz): Assosiert med analytisk tenkning, og kan ved overaktivitet føre til økt kortisolproduksjon, hemming av immunforsvaret og stressrelaterte sykdommer.
- Gammabølger (> 30 Hz): Knyttet til nevroplastisitet, emosjonell integrasjon og frigjøring av endorfiner. De økes ofte under dyp meditasjon og opplevelser av lykke og takknemlighet.
Hvordan påvirker vi kroppens arbeidsklima?
Følelser uttrykker seg gjennom kroppen på mange forskjellige måter, og ved å forstå disse forbindelsene kan vi aktivt jobbe med å regulere vår emosjonelle helse. Ved å forstå vår fysiologi, psykologi og påvirkningen av frekvenser kan vi finne måter å balansere det emosjonelle arbeidsklimaet for kroppen.
For eksempel, ved å bruke forslagene nedenfor, kan du oppnå kraftige emosjonelle resultater. Å jobbe med både kropp og sinn skaper utmerkede forutsetninger for å håndtere følelser på en bærekraftig og balansert måte.
Frekvensterapi og bioresonans
Ved hjelp av Metatrons bioresonansmetode kan vi ta frekvensmålinger for å identifisere og korrigere ubalanser i kroppen. Dette inkluderer også måling av frekvensene av følelser i sanntid. Bioresonans kan bidra til å balansere følelser, stimulere det parasympatiske nervesystemet og styrke kroppens arbeidsmiljø og selvhelbredende evne. Det er imidlertid viktig å innlemme regelmessig restitusjon i din daglige rutine for varige resultater.
Pust, yoga, meditasjon
Pusteteknikker, yoga, meditasjon og mindfulness har vist seg å ha målbare effekter på både det parasympatiske nervesystemet og kroppens betennelsesnivåer. Dyp, rytmisk pusting aktiverer vagusnerven, noe som forbedrer hjertefrekvensvariabiliteten (HRV) og reduserer stressresponsen. Meditative praksiser som yoga, qigong og tai chi kombinerer fysisk aktivitet med mindful pusting for å senke kortisolnivåer, forbedre søvn og styrke kroppens motstandskraft mot stress.
Mindfulness og meditasjon har sterk forskningsstøtte og har vist seg å påvirke emosjonsregulering, betennelse, hjernens plastisitet og cellulær aldring. EEG-målinger har vist at mindfulness kan endre hjernebølgeaktivitet og styrke forbindelsen mellom prefrontal cortex og det limbiske systemet, noe som forbedrer vår evne til å håndtere følelser.
Kontrollerte studier viser at regelmessig mindfulness-meditasjon påvirker spesifikke markører for betennelse, som reduserte nivåer av interleukin-6 (IL-6) og C-reaktivt protein (CRP), som er knyttet til kronisk betennelse. ( 13)
Telomerer, de beskyttende endene av kromosomene, forkortes med alderen og stress. Studier viser at meditasjon kan ha en positiv innvirkning på telomeraseaktiviteten, enzymet som opprettholder telomerene, og potensielt bremser cellulær aldring. ( 14)
Ernæring og tarmhelse
Et balansert kosthold rikt på næringsstoffer, spesielt omega-3, magnesium og B-vitaminer, kan støtte hjernens nevrotransmittere og bidra til bedre emosjonell regulering. En balansert tarmflora er viktig fordi en stor del av serotoninproduksjonen skjer i tarmen.
Biohacking og teknologiske verktøy
For de som liker biohacking, finnes det teknologi som støtter emosjonsregulering og balanse i nervesystemet. Bærbare enheter som måler HRV gir direkte tilbakemelding på stressnivåer, nevrofeedback og vagusnervestimulering som forbedrer vår evne til å veksle mellom sympatiske og parasympatiske tilstander. Lys- og lydfrekvensterapier brukes også i funksjonell nevrovitenskap for å modulere hjernebølger og stimulere til restitusjon.
Referanser
- «Kroppskart over følelser» (Nummenmaa et al., 2014)
- Affiliative og prososiale motiver og følelser i psykisk helse, Paul Gilbert 2015
- Følelsen av hva som skjer: Kropp og følelser i bevissthetsskapingen, Damasio 1999
- Polyvagalteorien: Nevrofysiologiske grunnlag for følelser, tilknytning, kommunikasjon og selvregulering. Porges 2011
- Hvorfor sebraer ikke får magesår: Den anerkjente guiden til stress, stressrelaterte sykdommer og mestring. Sapolsky, RM (2004).
- Makt vs. tvang (Hawkins 1995)
- Psykoenergetisk vitenskap og William Tillers arbeid (Mollon 2023)
- Store effekter av kort meditasjonsintervensjon på EEG-spektre hos meditasjonsnybegynnere, Dispenza et al. 2020
- Den matematiske karakteriseringen av kompleksitetsmatching under en healingsirkelmeditasjon. Dispenza et al. 2023
- Meditasjonsinduserte blodbårne faktorer som adjuvant behandling mot COVID-19-sykdom, Dispenza et al. 2023
- En oversikt over hjertefrekvensvariabilitetsmålinger og -normer, Shaffer et al. 2017
- En systematisk gjennomgang av nevrofysiologien til mindfulness på EEG-oscillasjoner, Lomas et al. 2015
- Mindfulness-meditasjon og immunforsvaret: en systematisk oversikt over randomiserte kontrollerte studier, Black et al. 2015
- En pilotstudie av yogameditasjon for familiemedlemmer med demens og depressive symptomer: Effekter på mental helse, kognisjon og telomeraseaktivitet, Blackburn et al. 2014
