Vi er skapt av og for naturen. Likevel tilbringer de fleste av oss mesteparten av dagene våre innendørs, foran skjermer og under kunstig lys. Men når vi går ut i trærne, hører fuglesang eller kjenner vinden mot huden, skjer det noe i både kropp og sinn. Forskning viser tydelig at naturen ikke bare beroliger og gjenoppretter oss – den styrker også helsen vår dypt inne, fra hjertet til hjernen. Og det skal ikke et stort eventyr i villmarken til for å ha en effekt. Korte øyeblikk i naturen kan være en av de kraftigste helsevanene vi kan gi oss selv.
Hvorfor naturen er helbredende
Flere teorier forklarer hvorfor naturen har en helbredende effekt:
- Den biofile hypotesen sier at vi er skapt for å leve i naturen, med kropp og sinn innstilt på dens rytmer. Lydene, luktene og severdighetene i naturen utgjør vår evolusjonære komfortsone og bidrar til ro og gjenoppretting. Den danner også grunnlaget for biofil design, der elementer fra naturen er vevd inn i bygde miljøer for å støtte helse og balanse. (1)
- Attention Restoration Theory (ART) beskriver hvordan naturlige miljøer hjelper hjernen med å komme seg etter mental utmattelse. Naturen tilbyr mykt, fengslende signaler – som vinden i bladene eller fuglesang – som uanstrengt fanger oppmerksomheten vår. Dette gir hjernen en sjanse til å hvile, noe som forbedrer fokus, kreativitet og mental energi. (2)
- Følelsen av «ærefrykt» (ærbødighet) vekkes ofte i naturen og gjør oss mer ydmyke, reduserer selvsentrerthet og øker vår vilje til å samarbeide og vise generøsitet. Tid i naturen kan også gi oss en følelse av mening, tilknytning og takknemlighet, mens våre egne problemer kan føles mindre tunge. (3)
Disse teoriene er de mest brukte innen miljøpsykologi for å forstå naturens positive effekter på helsen. De forklarer de psykologiske mekanismene bak de fysiologiske effektene målt i medisinsk forskning, som lavere blodtrykk, redusert stressnivå, forbedret hjertefrekvensvariabilitet, bedre søvn og styrket immunforsvar ved regelmessig eksponering for naturen. Sammen gir de en vitenskapelig basert forståelse av hvorfor naturkontakt er en helsefremmende vane i mange urbane hverdagsliv.
Helsefordelene ved naturen
Naturens primære effekter er derfor dens evne til å redusere stress og hjelpe til med restitusjon. Når sinn og kropp finner ro, er det rom for selvhelbredelse og balanse. Naturlig dagslys har også viktige helbredende effekter ved å forbedre søvnen vår i det finjusterte samspillet mellom våkenhet og søvnhormoner.
Skogbading, eller shinrin-yoku på japansk, er en metode for bevisst å tilbringe tid i skog og natur for å fremme ro, restitusjon og helse. Å oppleve naturen med alle sansene – syn, hørsel, lukt, berøring og smak – forsterker dens helbredende effekter. Konseptet oppsto i Japan på 1980-tallet som en respons på økt stress og mental helse i et urbanisert samfunn. Japanske myndigheter begynte å anbefale skogbading som et folkehelsetiltak, og metoden har siden blitt vitenskapelig studert.
I Japan har dette utviklet seg til et forskningsfelt kalt skogmedisin , som vitenskapelig studerer hvordan skogmiljøer påvirker helse og forebygger sykdom. Resultater fra omfattende studier viser at skogbading kan (4):
- Styrke immunforsvaret, inkludert økt aktivitet av NK-celler og antikreftproteiner,
- Senker blodtrykk og puls, noe som kan forebygge hjerte- og karsykdommer.
- Lavere stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol
- Regulerer nervesystemet ved å øke den parasympatiske aktiviteten og redusere den sympatiske aktiviteten.
- Forbedre søvn, redusere tretthet
- Lindre depresjon, angst og stressrelaterte lidelser.
- Økte nivåer av beskyttende hormoner som adiponectin og DHEA-S
- Bedre velvære og restitusjon under rehabilitering.
- Bedre velvære og restitusjon under rehabilitering.
Effektene er både kortsiktige og langsiktige og kan måles i forbedrede blodmarkører, hormonnivåer og psykologiske skalaer. Forskerne understreker at selv korte øyeblikk i et skogsmiljø kan gi merkbare helsefordeler, og at skogbading derfor kan være en enkel, naturlig og kostnadseffektiv metode for både forebyggende helse og restitusjon i en stressende hverdag.
I tillegg til dette er det mange andre helsefordeler ved å tilbringe tid i naturen som forskning har funnet, blant annet at det øker motivasjonen til å trene (5) og beskytter mot nærsynthet fordi øynene trenes på flere og lengre avstander. (6)
Naturens resept: 20-5-3-regelen
Å være i naturen har en dokumentert positiv effekt på både kropp og sinn, og forskere over hele verden har utforsket hvor mye tid vi trenger for å dra nytte av dens helbredende kraft. Allerede i 2005 viste en studie fra Finlands skoginstitutt at minst 5 timer i naturen per måned kan redusere stress og øke velværet. (7) Denne forskningen har inspirert den såkalte 20-5-3-regelen, popularisert av hjerneforskeren Rachel Hopman, som tilbyr en enkel veiledning for å integrere naturen i hverdagen: 20 minutter i et grønt miljø tre ganger i uken, 5 timer i en skog eller naturpark per måned, og 3 dager utenfor strømnettet i villmarken per år. Regelen er basert på forskning fra blant annet USA og Finland, og kombinerer vitenskapelig innsikt med praktiske råd for å gjøre naturen til en del av en sunn livsstil. (8)
20 minutter 3 ganger i uken
Nyt naturen i nabolaget ditt – en park, en lund eller en grønn sti er alt som skal til. Rachel Hopmans forskning har vist at noe så enkelt som en 20-minutters spasertur i naturen kan forbedre kognisjon, hukommelse og velvære. I én studie fant hun ut at naturbesøk senket hjernens alfabølger, noe som signaliserte en tilstand av avslapning og mental restitusjon – akkurat det Attention Restoration Theory kaller «myk fascinasjon». (9) Men for å høste disse fordelene, la telefonen ligge hjemme – skjermer hindrer naturens helbredende kraft. Annen forskning bekrefter at 20 minutter utendørs tre ganger i uken er en optimal dose for å senke stresshormonet kortisol hos byboere, og det er som en mindfulness-økt som lader hjernen til å tenke klarere, skape og løse problemer. (10)
5 timer per måned
Minst fem timer i måneden i en skog eller et naturreservat ser ut til å være et nivå der mange får merkbare helsefordeler. Den nevnte forskningen fra Finland viser at byboere som tilbringer minst fem timer i naturen per måned føler seg lykkeligere og mindre stresset i hverdagen, med økende effekt jo mer tid de tilbringer utendørs. Og jo villere naturen er, desto sterkere er effekten.
Naturen har en dyp effekt på oss fordi den både stimulerer og beroliger oss på måter som urbane miljøer ikke kan. I naturen er vi omgitt av fascinerende mønstre, kalt fraktaler, som for eksempel grenene på et tre, gaflene på en elv og spiralene på en snegle. Disse gjentar seg i forskjellige skalaer og skaper en visuell harmoni som beroliger og stimulerer sansene våre. Et organisert kaos som hjernen vår elsker, i motsetning til byens rette linjer.
I tillegg påvirker naturen oss gjennom lyder, lukter, sollys og følelsen av å komme vekk fra hverdagens stress. Støyen, skjermene og kravene fra byen kan rett og slett ikke tilby den samme restitusjonen som naturen gjør.
3 dager per år
På toppen av naturpyramiden finner du tre dager i året hvor du kobler deg helt av fra hverdagen og tilbringer tid i vill natur – for eksempel ved å campe eller leie en hytte, alene eller med venner, på et sted med dårlig mobildekning og langt fra byens støy.
Studier viser at flere dager i naturen kan forbedre kreativitet og problemløsning, og at veteraner som tilbrakte fire dager med rafting reduserte PTSD-symptomene og stressnivået, samtidig som de forbedret forholdene, lykken og livstilfredsheten. (11)
La naturen være din sommersuperkraft!
Gå barbeint i varmt gress, lytt til summingen fra humler og kjenn solstrålene varme kinnene dine. Det er ikke bare skyggen fra trærne som kjøler deg ned – naturens lyder, dufter og farger får stresset til å smelte bort og nervesystemet til å hvile fredelig. Mens byens støy gjør oss anspente, tilbyr sommerens fuglesang og klukkende bekker ren restitusjon.
Gjør naturen til din beste venn i sommer. Alle, fra lekne barn til kloke eldre, føler seg vel i grønne oaser nær hjemmet. Så ta med piknikkurven, slå av telefonen og la en sommerlig tur i skogen eller en tur i parken være ditt første skritt mot en lykkeligere og sunnere hverdag – naturen er den beste medisinen, spesielt på solfylte dager!
Referanser
- Biofilihypotesen, Britannica
- Teori om oppmerksomhetsgjenoppretting: En systematisk gjennomgang av potensialet for oppmerksomhetsgjenoppretting ved eksponering for naturlige miljøer , Journal of Toxicology and Environmental Health, september 2016
- Hva er ærefrykten i naturen? Sensorisk tillit
- Effekter av skogmiljøet (Shinrin-yoku/skogbading) på helsefremmende tiltak og sykdomsforebygging – etableringen av «skogmedisin» –
- Forholdet mellom fysisk aktivitetsmiljø, naturrelaterthet, angst og de psykologiske velværefordelene ved regelmessig mosjon. Fra Psychology juni 2017
- Beskyttende atferd ved nærarbeid og tid utendørs ved forekomst og progresjon av nærsynthet hos nærsynte barn: en 2-årig prospektiv populasjonsstudie. Br J Ophthalmology, juli 2020
- Selv en kort tur i skogen er bra for deg, hevder forskere, Yle jan 2015
- «20-5-3»-regelen foreskriver hvor mye tid du bør tilbringe utendørs. Forebygging, juni 2021
- Endringer i posterior alfa-styrke i hviletilstand med langvarig eksponering i et naturlig miljø. Kognitiv forskning: Prinsipper og implikasjoner, oktober 2020
- Urbane naturopplevelser reduserer stress i hverdagslivet basert på spyttbiomarkører, Fron of Psychology april 2019
- Kreativitet i naturen: Forbedring av kreativ resonnering gjennom fordypning i naturlige omgivelser
