Praktiske tips for å forbedre HRV-en din

Hjertefrekvensvariabilitet (HRV) er et mål på variasjonen i tid mellom hjerteslagene dine. Det sier mye om hvor godt det autonome nervesystemet ditt fungerer, dvs. balansen mellom stressrespons og restitusjon.

Generelt sett, jo høyere HRV-en din er, desto bedre er kroppens stresstoleranse, restitusjon og motstandskraft. Det er derfor mange i dag bruker HRV som et biohacking-verktøy for å forstå hvordan kroppen din har det. Her er fem enkle, forskningsbaserte måter å forbedre HRV-en din på.

1. Pust roligere

Pusting er en av de raskeste måtene å påvirke nervesystemet på. Når du puster sakte og dypt, aktiverer du det parasympatiske nervesystemet, kroppens ro-og-avslapningssystem, som ofte øker HRV.

En enkel måte er firkantet pusting:

    • pust inn i 4 sekunder
    • hold pusten i 4 sekunder
    • pust ut i 4 sekunder
    • hold igjen i 4 sekunder

Gjenta i 5–10 minutter.

Et annet effektivt triks er det såkalte psykologiske sukket: to raske åndedrag gjennom nesen etterfulgt av et langt utpust gjennom munnen. Det er en rask måte å senke stressnivået på.

Forskning viser også at koherent pust , omtrent 6 åndedrag per minutt, kan balansere nervesystemet og øke HRV. Du puster inn i omtrent 5 sekunder og puster ut i omtrent 5 sekunder. Rolig og rytmisk gjennom nesen,

2. Tren, men ikke overdrevent

Regelmessig trening er en av de beste måtene å styrke nervesystemet på. Gåing, løping, sykling eller styrketrening kan alle forbedre HRV ved å øke det som kalles vagustonus.

WHO anbefaler 150–300 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke, noe som er en god retningslinje.

Samtidig er det viktig å ikke presse kroppen for hardt. Overtrening kan midlertidig senke HRV, noe som er et signal om at kroppen trenger mer restitusjon. Det er her kroppsnære enheter som Oura-ringen eller andre HRV-målere faktisk kan være svært nyttige.

3. Prioriter søvn

Søvn er kroppens viktigste restitusjonssystem. Under dyp søvn dominerer det parasympatiske nervesystemet, og HRV har en tendens til å øke.

Noen enkle vaner som vil hjelpe:

    • gå til sengs omtrent samtidig hver kveld
    • unngå sterkt skjermlys den siste timen før leggetid
    • få dagslys eller morgensol tidlig på dagen

For de fleste fungerer 7–8 timers søvn best. Etter hvert som søvnen forbedres, følger ofte HRV etter.

4. Stress mindre ved å trene hjernen din

Kronisk stress senker HRV, men mental trening kan utgjøre en stor forskjell.

Mindfulness, meditasjon eller bare noen få minutter med stillhet per dag hjelper nervesystemet med å gå fra stress til restitusjon.

En enkel tilnærming er 10–20 minutter med daglig meditasjon der du bare følger pusten din.

Selv små ting kan hjelpe, som å skrive ned tre ting du er takknemlig for hver kveld. Forskning viser at slike øvelser kan styrke den parasympatiske responsen og forbedre HRV.

5. Spis betennelsesdempende mat og drikk vann

Kosthold påvirker også HRV, først og fremst via betennelse og metabolsk helse.

Et middelhavsinspirert kosthold rikt på grønnsaker, fisk, olivenolje, nøtter, bær og annen polyfenolrik mat har vist positive effekter på HRV. Omega-3-fettsyrer fra fisk eller valnøtter ser for eksempel også ut til å støtte balansen i nervesystemet.

Samtidig er det noen ting som tydelig kan senke HRV, for eksempel:

    • alkohol
    • dårlig søvn
    • dehydrering

Å drikke nok vann i løpet av dagen hjelper kroppen med å restituere seg bedre.

Små endringer utgjør en forskjell

Det flotte med HRV er at den reagerer raskt på livsstilsendringer. Etter hvert som du begynner å sove bedre, puste roligere, trene og håndtere stress mer aktivt, har HRV en tendens til å gradvis forbedre seg.

Mange synes også det er motiverende å måle HRV med en bærbar enhet, ettersom det lar deg se hvordan kroppen din reagerer på ulike vaner. Implementer endringer gradvis . Små, bærekraftige vaner slår nesten alltid store, kortvarige initiativer.

Ulike teknikker for å øke pulskoherensen (HRV)

  • Pusteøvelser: Langsom, jevn pust 5 sekunder inn 5 sekunder ut (5–6 åndedrag per minutt), såkalt koherenspust
  • Positive følelser: Dyrk takknemlighet, kjærlighet og medfølelse (f.eks. Metta-meditasjon).
  • Meditasjon og mindfulness: Fokusert tilstedeværelse og dyp avslapning.
  • Fysisk bevegelse: Lett trening som gange, yoga eller qigong kan øke koherensen.
Referanser
  1. Magnon, et al. (2021). Fordeler med én økt med dyp og langsom pusting på vagustonus og angst hos unge og eldre voksne. Naturvitenskapelige rapporter, 11, 19267. https://doi.org/10.1038/s41598-021-98736-9

  2. Grässler, et al. B (2021). Effekter av ulike treningsintervensjoner på hjertefrekvensvariabilitet og kardiovaskulær helse og risikofaktorer hos unge og middelaldrende voksne: En systematisk oversikt. Frontiers in Physiology, 12, 657274. https://doi.org/10.3389/fphys.2021.657274

  3. Tseng et al. (2020). Effekter av trening på søvnkvalitet og hjertefrekvensvariabilitet hos middelaldrende og eldre voksne med dårlig søvnkvalitet. J Clin Sleep Med 2020 15. september;16(9):1483-1492. DOI: 10.5664/jcsm.8560

  4. Kirk et al. (2020). Hjertefrekvensvariabiliteten økes under mindfulness-praksis: En randomisert kontrollert studie som involverte en 10-dagers nettbasert mindfulness-intervensjon. PLoS One, 15(12), e0243488. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0243488

  5. Young et al. (2018). Hjertefrekvensvariabilitet: en biomarkør for å studere ernæringens påvirkning på fysiologisk og psykologisk helse? Atferdsfarmakologi, 29 (2. og 3. spesifikasjonsutgave), 140–151. https://doi.org/10.1097/FBP.0000000000000383

Del dette innlegget
Facebook
X
LinkedIn
E-post
Printing